Ekkolodd på isen: slik finner du fisken før du begynner å pilke

Et ekkolodd på isen sparer deg for timer med pilking over tomt vann. Du ser dybden med en gang, du ser om det står fisk under deg, og du ser hvordan fisken reagerer på pilken. Det trenger ikke være et dyrt kartplotter: et lite batteridrevet ekkolodd med en løs svinger gjør mesteparten av jobben.

Hvorfor ekkolodd fungerer så godt på isen

Fra båt glir ekkoloddet over bunnen, og fisken tegnes som buer etter hvert som du passerer. På isen står du stille. Det betyr at svingeren hele tiden ser det samme stykket av vannet, og at alt som beveger seg der nede, vises med en gang. Du ser pilken som en egen strek, og du ser når en abbor eller røye kommer opp mot den.

Det gir deg tre konkrete fordeler:

• Du bruker mindre tid på døde hull. Er det ingen tegn til fisk etter noen minutter, borer du neste hull.
• Du fisker i riktig dybde. Står fisken en meter over bunnen, kan du holde pilken nøyaktig der i stedet for å gjette.
• Du lærer av fisken. Kommer fisken opp og snur, er det et tegn på at du bør roe ned rykkene eller bytte pilk.

Hvilket ekkolodd trenger du til isfiske?

Mange bruker det ekkoloddet de har i båten om sommeren, sammen med en egen issvinger og et bærbart batteri. Det fungerer fint, men blir fort tungt å dra med seg. Et alternativ er et lite, frittstående ekkolodd som går på vanlige batterier. Et håndholdt ekkolodd fra Fladen er et eksempel: det viser dybden ned til 40 meter, markerer fisk med et symbol, leveres med 7,5 meter kabel, flottør til svingeren og båtfeste, og går på fire AAA-batterier. Produsenten oppgir at det også kan brukes til isfiske.

Se etter dette når du velger:

Vil du sammenligne frekvenser, skjermstørrelser og typer svingere mer grundig, går vi gjennom det i guiden om hvordan du velger ekkolodd.

Slik setter du opp ekkoloddet ved hullet

1. Bor et loddrett hull. Et skrått hull gjør at lydbølgene treffer iskanten og gir falske ekko. Er isen tykk, kan det lønne seg med et litt større bor.
2. Rens hullet for issørpe. Sørpe og snø i hullet demper signalet. Bruk en isøse før du senker svingeren.
3. Senk svingeren så den henger rett. Den skal ligge like under undersiden av isen, ikke bare i vannflaten oppe i hullet. Med flottør justerer du lengden slik at svingeren ligger stabilt og peker rett ned.
4. Legg skjermen på isen eller i fanget. Hold kabelen unna fiskesnøret, så du ikke vikler deg inn når du drar fisk.
5. Les av dybden før du begynner å fiske. Noter dybden i hvert hull. Etter fire eller fem hull har du et grovt bilde av hvor kanten, grunna eller dypålen går.

Et triks som ofte fungerer på blank, klar is: hell litt vann på isen, legg svingeren i vannpytten og les av dybden uten å bore. Det virker ikke gjennom snø, sørpe eller is med mye luftbobler, og bildet blir sjelden like godt som gjennom et hull. Men du kan raskt sjekke dybden på flere steder før du bestemmer deg for hvor du borer.

Les skjermen: bunn, fisk og pilk

Øverst på skjermen ser du isen eller vannflaten, nederst bunnen. Alt som dukker opp mellom de to, er fisk, vegetasjon eller pilken din. Når du står stille, vises fisk som streker eller bånd heller enn buer.

• Bunnen: Et kraftig, bredt ekko tyder på hard bunn som stein eller grus. Et svakere og mykere ekko tyder på mudder.
• Pilken: En jevn strek som beveger seg opp og ned i takt med rykkene dine. Finn den før du gjør noe annet, så vet du hvor den står i forhold til fisken.
• Fisk: Et nytt ekko som kommer inn fra siden eller nedenfra. Kommer det mot pilken, vent med kraftige rykk. Små løft og pauser utløser ofte hugget.
• Vegetasjon: Et urolig, ujevnt ekko som står opp fra bunnen. Ofte et godt sted for abbor tidlig på vinteren.

Følsomheten er den innstillingen som oftest står feil. Skru den opp til du ser pilken tydelig, og ned igjen hvis skjermen fylles av prikker og støy. Står flere fiskere med ekkolodd tett på hverandre, kan signalene forstyrre hverandre. Flytt deg noen meter hvis bildet plutselig blir urolig uten grunn.

Hvor stort område ser du?

Svingeren sender ut en kjegle av lyd, og den blir bredere jo dypere det er. En kjegle på 20 grader dekker en sirkel med diameter på omtrent en tredel av dybden. På 6 meter ser du dermed et område på rundt 2 meter i diameter ved bunnen, på 12 meter rundt 4 meter. På grunt vann ser du altså ganske lite, og det er en god grunn til å bore flere hull og flytte deg ofte.

Kulde, batteri og skjerm

Kulde tapper batterier raskere, og det er den vanligste grunnen til at ekkoloddet slutter å virke midt på dagen. Noen enkle grep hjelper:

• Start med fulladet batteri eller nye batterier hver tur.
• Ha med reservebatterier i en innerlomme, der de holder seg varme.
• Litiumbatterier i AAA- eller AA-størrelse tåler kulde bedre enn vanlige alkaliske batterier.
• Oppladbare litiumbatterier bør lades innendørs eller i bilen, ikke ute i minusgrader.
• Legg ekkoloddet i en veske eller lomme når du går mellom hullene, og løft svingeren opp av vannet så den ikke fryser fast.

Rist av vann og is fra svingeren og kabelen før du pakker sammen. Is som fryser rundt kontakten kan skade den. Når du kommer hjem, lar du alt tørke i romtemperatur før du legger det bort.

Sikkerheten kommer før fisken

Ekkoloddet viser hva som skjer under isen, men det sier ingenting om isen du står på. Tidlig i sesongen er isen ofte ujevn, og den er svakest ved bekkeoser, i trange sund, ved odder og over grunner der det går strøm. En vanlig anbefaling er minst 10 cm stålis før du går ut, og du bør sjekke tykkelsen flere steder med isbor eller ispik. Sjekk gjerne isvarslene på varsom.no før du drar.

Gå aldri alene på ukjent is, og ha alltid med kasteline og ispigger rundt halsen, slik at du kan dra deg opp hvis isen svikter. Merk hullene du borer med en kvist, slik at andre ikke tråkker i dem. Sjekk også om vannet du skal fiske i krever fiskekort.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke sommerekkoloddet mitt på isen?

Som regel, hvis du kan koble til en svinger som henger fritt i hullet og har et bærbart batteri. Mange produsenter selger egne issvingere og isfiskepakker. Sjekk at kontakten og frekvensene passer til enheten din.

Hvor stort hull trenger jeg?

Hullet må være stort nok til at svingeren kan henge rett uten å ligge inntil iskanten. Et vanlig isbor på 110 til 130 mm holder for de fleste små svingere, men på svært tykk is gir et større hull et renere bilde.

Hvorfor ser jeg fisk, men får ikke hugg?

Fisken kan stå under eller over pilken, eller være lite aktiv. Senk eller hev pilken til samme høyde som fisken, roligere rykk, og prøv en mindre eller mørkere pilk før du gir opp hullet.

Før første tur er det lurt å slå på ekkoloddet hjemme, bytte batterier og lære menyene, gjerne i demomodus hvis enheten har det. Da er du klar til å bruke tiden på isen til å finne fisken, ikke til å lete i innstillingene.