Vadere lar deg gå ut i elva eller langs stranda og nå plassene der fisken står. Det viktigste valget er materiale og fot: pustende vadere med separate vadesko passer de fleste, mens neoprenvadere med fast støvel er varmere i kaldt vann og billigere i innkjøp.
Passformen betyr mer enn merket. Vaderne skal gi plass til en tykk sokk og ullundertøy, og du skal kunne løfte kneet høyt uten at stoffet strammer. Bruk alltid vadebelte.
Håven kjøper mange til slutt, men den bestemmer hvor skånsomt du kan lande fisken. Et gummiert nett er både bedre for fisken og enklere for deg.
Pustende eller neopren
| Type | Fordeler | Ulemper |
|---|---|---|
| Pustende (laminat) | Lette, slipper ut fukt, gode til lange dager og varme | Kaldere i iskaldt vann, dyrere |
| Neopren | Varme, solide, rimelige | Tunge og varme å gå med, kondens innvendig |
Pustende vadere er det vanligste valget til fluefiske og sjøørretfiske gjennom store deler av året. Om vinteren og tidlig vår regulerer du varmen med ull eller fleece under. Neopren passer når du står lenge stille i kaldt vann og ikke går langt. Se ulike typer under håv og vadeutstyr.
Støvelvader eller sokkevader
- Støvelvader (bootfoot) har støvelen sydd fast. De er raske å ta på og har ingen snører som fryser, men gir mindre støtte for ankelen og passer dårligere på lange turer.
- Sokkevader (stockingfoot) har en neoprensokk nederst og brukes med egne vadesko. Skoen sitter fast rundt foten, gir bedre grep og støtte og er tryggere å gå med på ujevn bunn.
Ved kjøp av sokkevader må du også velge størrelse på vadeskoen. Den skal ha plass til neoprensokken, så de fleste tar en størrelse større enn vanlige sko. Mange vadere finnes i lengdevarianter, for eksempel kort, normal og lang, slik at både beinlengde og livvidde passer. Sjekk størrelsestabellen til merket.
Såle: filt, gummi og studs
Filtsåler gir godt grep på glatte, algekledde steiner, men tar opp vann og tørker sakte, og de kan bære med seg smitte mellom vassdrag. Gummisåler er lettere å rengjøre og tørke og fungerer bedre på land, i snø og i båt. Grepet på glatt stein blir bedre med studs, små metallpigger som skrus inn i sålen. Mange vadesko er laget for å kunne få studs i etterkant.
Fisker du i forskjellige vassdrag gjennom sesongen, er gummi med studs et praktisk valg fordi den er enkel å tørke og desinfisere.
Sikkerhet når du vader
Vading i elv er trygt når du følger noen enkle regler:
- Bruk vadebelte. Det strammer vaderne rundt livet og begrenser hvor mye vann som kommer inn hvis du faller.
- Gå sidelengs mot strømmen og flytt én fot om gangen. Kjenn deg fram før du setter vekten over.
- Bruk vadestav i sterk strøm og på ukjent bunn.
- Vad aldri dypere enn til livet i strøm, og vær forsiktig i elver der vannføringen kan øke raskt.
- Vurder flytevest. Det finnes tynne flytevester laget for fluefiskere som ikke hindrer kastet.
Om du heller vil fiske fra vannet enn å vade, kan en bellybåt være et alternativ. Guiden om bellybåt forklarer hva du trenger.
Vadejakke og vest
En vadejakke er kortere enn en vanlig regnjakke, slik at den ikke henger ned i vannet når du vader dypt. Den har ofte store lommer foran og stramming i hetten og ermene. En fluevest eller brystveske holder småutstyret samlet. Velg vest med lommer som rommer fluebokser og en ring bak til håven. Merker som Kinetic lager både vadere, vadepakker og jakker, og en vadepakke med vadere og sko kan være en rimelig start.
Velge håv
En god håv er stor nok til fisken du venter, lett å bære og skånsom mot fisken.
- Gummiert nett skader slimlaget og finnene mindre enn knutete nylonnett, og kroker setter seg sjelden fast.
- Trehåv med kort skaft er vanlig til fluefiske og henger i en magnet på ryggen eller vesten.
- Teleskophåv med langt skaft trengs fra høye svaberg, brygger og båt.
- Flytende håv synker ikke om du mister den i vannet.
- Håv med innebygd vekt lar deg veie fisken mens den ligger i nettet.
Skal fisken settes ut igjen, holder du den i vannet i håven mens du løser ut kroken. Til sjøørret og laks bør håvringen være minst 50 til 60 cm lang. Til ørret i små vann holder en mindre trehåv.
Desinfisering mellom vassdrag
Parasitten Gyrodactylus salaris kan spres mellom vassdrag med vått utstyr. Mattilsynet anbefaler at alt utstyr som har vært i vannet, også vadere, sko og håv, er helt tørt før du bruker det i et annet vassdrag. Alternativt kan du desinfisere med Virkon S i 1 prosent løsning og skylle etter omtrent 15 minutter, fryse utstyret i minst ett døgn, eller bruke en desinfeksjonsstasjon. Har du fisket i utlandet eller i et smittet vassdrag, må utstyret være rengjort og desinfisert før du bruker det igjen.
Rask sjekkliste
- Pustende vadere for allsidig bruk, neopren for kaldt og stillestående fiske.
- Sokkevader med vadesko gir best støtte og grep.
- Vadesko en størrelse større enn vanlige sko.
- Gummisåle med studs er enklest å holde ren.
- Bruk alltid vadebelte, og vadestav i sterk strøm.
- Håv med gummiert nett og stor nok ring.
- Tørt eller desinfisert utstyr før neste vassdrag.
Vanlige spørsmål
Hvor lenge varer et par vadere?
Det avhenger av bruk og stell. Skyll vaderne i ferskvann etter saltvann, tørk dem vrengt og heng dem opp i stedet for å brette dem. Små hull kan ofte tettes med reparasjonslim.
Hvilken såle passer best om vinteren?
Gummisåle. Filt samler lett snø og is under sålen og blir glatt på land og i snø. Studs gir ekstra grep både på is og glatt stein.
Kan jeg bruke vadere i båt?
Ja, mange bruker vadere i bellybåt og småbåt. Ha alltid på deg flyteutstyr i tillegg, og bruk vadebelte.
